Denne fine boka har jeg fått av ei venninne.
Det er ikke en hvilken som helst bok, og det er heller ikke en hvilken som helst venninne.
For å ta venninnen min først; hun er snill, omtenksom og passer på meg. De siste månedene har hun vært ekstra snill. Veien til å bli gravid har vært ganske lang for oss. Min fine venninne har vært med meg hele veien (ikke sånn fysisk altså;) ), jeg vet ikke hvor mange meldinger og telefoner som har gått mellom oss, men det er mange! Når testen endelig var positiv så har hun hele tiden vært der med gode ord. Nervøs og redd for at ting ikke skulle gå bra, har jeg nok vært over gjennomsnittet stressa, men oppmuntrende ord fra min venninne har hjulpet meg masse.
Så til boka, en dagbok fra den dagen testen var positiv, skrevet av min venninne. Tanker, bilder og gode ord. Mine bekymringer, lettelser og utvikling uke for uke. Første ultralyd, første gang vi hørte hjerteslag og gleden over at alt så bra ut.
Da vi var kommet til uke 12 sendte hun meg boka. Veldig spesielt å lese gjennom alt skjedde de 3 første månedene.
Nå er det jeg som skriver. Tiden flyr av gårde så det er
fint å kunne skrive ned tanker og hendelser.
Takk Ingvild, for at du er en så snill og god venninne.
Jeg setter utrolig pris på alt du har gjort og for at du er den du er.
